“Gringo Trails”: konsekvenser av backpacking

Hva er konsekvensene av backpacking og turisme generelt? Igår var jeg på Norsk Antropologisk Forenings (NAF) årskonferanse 2013 og så dokumentaren “Gringo Trails” av Paggy Vail som tok opp nettopp dette tema. Filmen gjorde sterkt inntrykk.

Transformasjonen av Haad Rin på Koh Pagnang

Den sekvensen som jeg husker best er utviklingen av stedet Haad Rin på øya Koh Pagnang i sør Thailand. I dokumentaren intervjues Costas Chris som var på denne stranden i 1979 før turistene hadde kommet. Chris var på fergen til Koh Samui, men ville ikke gå av båten da han så hvor turistifisert det var. Han spurte hvor fergen skulle videre og skipperen responderte at han skulle til Koh Pagnang, men at der var ingenting for turister der. Flott tenkte Chris og ble med dit. Der fant han Haad Rin beach, den vakreste og mest urørte stedet han hadde sett. Ingen turiser. Han var fortryllet av opplevelsen. Chris fortalte et tysk par om denne stranden, men understreket at de ikke måtte si noe, for hvis backpackerene fant dette stedet ville alle komme hit.

1979-2013

Filmen viser deretter hvordan utviklingen har vært fra 1979 og frem til idag. Stranden er overbefolket av rusa backpackere som kommer for å feste på “full moon party”. De ligger avdrukne som slakt i vannkanten mens søppel flyter over i vannlinjen. Det er et motbydelig skue. Det er som Leonardo DiCaprio sier i filmen The Beach “fucking paracites eating up the hole fucking world!”

Hva er konsekvensene av at vi reiser og ikke minst hvordan vi oppfører oss når vi reiser? Hvilke fotspor etterlater vi oss? Problemet er ikke at folk reiser, men hvordan man reiser. Er det for sent å stoppe den åpenbart negative utviklingen man ser enkelte steder? Bhutan har beskyttet seg mot masseturismen gjennom reguleringer. De vil ikke at kultur og natur skal ødelegges, “bli som Thailand”. For de vet godt det er konsekvensene. De bygger landet på en modell der de ikke er avhengige av turistenes penger. Og der tror jeg problemet ligger. Så lenge det er økonomisk vinning i turisme vil enkelte mektige aktører i Thailand, men også andre steder få dette til å skje, men uten å tenke på andre enn seg selv og på landets fremtid.

Se også filmens nettsted for mer info:

 http://gringotrails.com

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.
  1. Hamaca Reiseblogg Reply

    Uff, har tenkt på dette selv og noen ganger. Er helt tragisk at det har tatt så av, og at ingen tar ansvar for Thailands vakre natur. Kjenner meg igjen i at det er altfor lett å tenke at man ikke har noe påvirkning på stedet man reiser til, men dette var en god vekker! Jeg håper virkelig ikke Burma vil få samme behandling og se likedan ut om 10-20 års tid..

  2. Lene Midthassel Reply

    Det et viktig å sette fokus på forsporene man etterlater seg som backpacker, eller reisende i det hele tatt.

    Var nettopp i Vang Vieng, Laos.
    Etter flere år med full rulle hver eneste dag ser det ut til at de har lykkes med å tone ned festingen. Noe de var nødt til.
    Jeg håper Vang Vieng på sikt klarer å riste av seg det dårlige ryktet og tiltrekke seg en mer sivilisert form for turisme.

    http://www.lenemeaal.blogspot.no/?m=1

Leave a Reply

*

captcha *