Hos barbereren i Varanasi

Bildet: jeg får kjenne på barbererens vibrator. Varanasi i India.

Sir, do you want anything extra? Ja takk. Barbereren forsvant inn på bakrommet og kom ut med et apparatur som lignet et sexleketøy fra 70-tallet

Varanasi, den hellige byen

Det var en glodhet dag i hinduenes helligste by Varanasi i India. Hinduer mener at stedet i seg selv har frelseskraft. Å dø i Varanasi er kremen av døder. Det sies at den som dør i Varanasi oppnår moksha, man nuller ut all karma og befris fra gjenfødsel og død. Pilgrimmer, gamle og syke strømmer til Varanasi for å dø. Jeg kom hit for å leve.

På tide med en barbering, sir?

Jeg satt på en fortauskant og drakk chai med Sesh, en indisk student jeg traff dagen før. Han ymtet frempå om det ikke var på tide med en barbering snart. Han hadde kanskje rett. Man trenger ikke se ut som Robinson Crusoe selv om man backpakker. Sesh visste om en bra sjappe.

Salongen

Det luktet en underfundig miks av røkelse og barberskum i den speilbelagte barbererens lokaler. Jeg fikk time med en gang. Drop in på sitt beste. Jeg fikk et par lag med det jeg velger å tro er hjemmelagde økologiske oljer, lagd av urter høstet på en hellig fjelltopp i Himalaya og tilberedt etter en hemmelig ayurvedisk oppskrift som har gått i generasjoner. Deretter klasket han skum i rundt i ansiktet med en fuktig kost. Han dekte alt- utenom barten. I India er du ikke mann uten bart. Det hadde vært gøy, men jeg måtte nok be han ta den også.

Barbar eller barber

Det er nesten synd å si det, men gutten var god med fingrene. Den livsfarlige barberkniven gled nedover strupen. Jeg var glad jeg hadde vært høflig hele veien. Ingenting uoppgjort liksom. Jeg tenkte om jeg på en eller annen måte kunne trått kulturelt feil da jeg ba han ta barten, men han virket da balansert der han stod med våpnet sitt. Et annet uromoment der jeg satt i stolen med kniven på strupen var at det var cricketkamp på tv, India mot Pakistan! Og barbereren var tydeligvis over gjennomsnittlig interessert. Jeg ba til Shiva om ingen brå bevegelser. Det gikk opp for meg at å være hos barberer krever tillit mellom aktørene. Det er kort vei mellom om liv og død om du treffer en barbar istedet for en barber. På en annen side kunne det jo vært greit, ja mens jeg var i Varanasi mener jeg. Enveisbillett til himmelriket frister mer enn returbillett til nordnorsk vinter.

Old spice og massasje

Etter flere avbrudd grunnet cricket var jeg ferdig. Fikk meg en god dæsj Old Spice, funker bra på damene ifølge barbereren selv. Han gliste et glis som alle gutter, uansett kultur, kjenner. Han snakket erfaring. Hadde det ikke vært for at han tok barten, mente han at jeg kunne hatt sjangs på indiske chicks. Jeg var glatt som en barnerompe i trynet! Sir, do you want anything extra? Ja takk. Barbereren forsvant inn på bakrommet og kom ut med et apparatur som lignet et sexleketøy fra 70-tallet. Han vridde bryteren til “on” og den store maskinen duret som motorrommet i en russisk reketråler. Måtte varmes opp litt. Ut dro han en hudfarget telefonformet dings som han gjorde sirkulerende bevegelser med. Det var vibrering. Rett og slett en massasje-dings. Det var gode vibrasjoner.

Chaiwalla

Økten avsluttet som den begynte: med en kopp chai te. En Chai-Walla (tegutt) kom rundt hjørnet med et helt brett chaier til kundene, servert i engangs keramikk-kopper. Den var søt og varm. Ikke ulik denne dagen i indiske Varanasi.

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *