India er “galskap” satt i system

Bildet er fra Varanasi i India. Foto: Frank Hansen

India er en jungel av ulike praksiser. Mange av dem kan sees som strategier for å overleve. Jeg skal i denne artiklen sette lys på noen indiske fenomener og forsøke å forklare hva som ligger bak.

For å kunne forstå indiske handlemåter må vi innta en kulturrelativistisk posisjonering. Det vil si at vi må forsøke å legge vårt eget blikk på verden bort for en liten stund. På denne måten blir vi istand til å gripe deres verden i større grad. Ikke minst er det viktig å snakke med folk: hvorfor gjør dere det dere gjør? Som tidligere antropologi og religionstudent i dette mystiske landet har jeg gjort nettopp dette. Jeg vil gledelig dele noen av mine erfaringer og kunnskaper med deg som leser.

Tuting i trafikken

Ved ankomst på flyplassen i India er det første du må gjøre å finne deg en taksi. Mange vil umiddelbart legge merke til en tutekultur uten sidestykke. Hvorfor må de ligge på fløyta i alle slags situasjoner? Som sjåfør i India må du følge en rekke uskrevne regler. Tutingen er en blant mange koder som gjør sjåføren istand til å kommunisere med sine medtrafikkanter. I et land med så stor befolkning og lite trafikkregler blir disse tengnene livsviktige, bokstavlig talt. Tutingen er et etablert symbol i trafikken og man forventes å signalisere hvor man er. Bak bilene er det derfor skilt som “horn please” for å oppfordre medtrafikkanter til å gjøre nettopp dette. En sjåfør i Varanasi sa at for å kjøre i India trenger du tre ting: “good breaks, good horn and good luck”.

Kastesystemet

Kastesystemet er en sosial lagdeling. Det er mye man kan si om kaste og du vil få ulike svar utfra hvem du spør. Jeg skal forsøke å formulere meg i korthet.

  • Systemet er religiøst begrunnet gjennom hinduismen. Gud gav de ulike kastene forskjellige funksjoner. Dette systemet fungerete bra tidligere for å opprettholde samfunnet. Det er i de siste 60 årene at det har blitt forbundet med undertrykkelse.
  • Sosiale hierarkier og rangforskjeller eksisterer i de fleste samfunn. Under kolonitiden rettet britene fokus mot denne lagdelingen. Mange vil påstå at dette har ført til forestillinger om kaste som noe unikt for India.
  • Nehru forbød gjennom indisk lov diskriminering av lavere kaster. Idag er f.eks en prosentandel av skoleplasser satt av til lavkaster. Kaster har tidligere vært sterkt knyttet opp mot yrker. Derfor ser vi nå at kortene blir stokket. At noen “går opp” betyr også at noen “går ned”. Kaste har derfor i dagens India knyttet til nye problemstillinger.
  • Det er fortsatt normalt å gifte seg innenfor kasten. I indiske aviser kan du se kontaktannonser med “BRAHMINS ONLY”. Damer kan i noen tilfeller gifte seg opp, men ikke ned. Dette har ført til kvinneunderskudd for lavkaste-menn.
  • Kaster er sterkt knyttet til en tanke om ren/uren. For eksempel er det i hinduismen et ideal om å spise vegetar. Det å måtte drepe for å spise er ansett som urent. Dessuten er vegetarmat knyttet til intellektet og tanken om at man blir det man spiser: maten blir en del av deg og ditt avkom. En kaste som har spist vegetar i hundre generasjoner vil derfor ikke blandes med kjøttetere.
  • De 4 hovedkastene (varnaene) er: 1.Brahminer (prestekasten), 2.Kshajriya (konge/krigerkaste), 3. Vaishya (bønder, handelsmenn), 4.Shudra (tjenerskapet). I tillegg er det en 5. kategori, dalitene (urørbare) som er ansett som den laveste gruppen. De 4 hovedkastene har tusenvis av “underkategorier” som kalles Jati.
  • Brahminer legitimerer ofte denne rangeringen med karma. Er du født inn i en lavere kaste, er det karma fra tidligere liv som er årsak.

Kastesystemet er et fenomen i rask endring. Det finnes rike daliter og fattige brahminer. Noen mener at penger er det nye kastesystemet i det kapitalistiske India. Det er stor forskjell på hvordan kaste praktiseres idag. I moderne indiske samfunn er kaste langt mindre betydelig sammenliknet med landsbygda. Praktisering av kaste foregår idag i det skjulte. Spørsmålet er om kaste et annet verdenssyn eller en måte å utøve makt på.

Barnebryllup

Spesielt på landsbygda foregår barnebryllup i India. Hva er logikken? Jo, når foreldrene er å jobber på markene må barna være alene hjemme. Et problem har i denne konteksten vært mishandling og voldtekter. Som et svar gifter foreldre barna. Det er mye større tabu knyttet til voldtekt av gifte enn ugifte personer.

Svart flekk på barn

Noen indiske barn merkes med svarte flekker i ansiktet. Dette er for å unngå at andre skal synes dem er søte og bli sjalue. Om noen blir sjalu på deg, vil dem ubevisst sende ut en negativ energi som er skadelig.

Barnearbeid

Barnearbeid er forbudt i india. Dette har ført til at praksisen er gått under jorda og man har mindre kontroll enn før. Noen familier må ha barna i arbeid for å skaffe mat. Forbudet har ført til at mange sulter.

Drap av jentebabyer

Opprinnelig ble indiske kvinner hyllet som gudinner. Idag er det i noen tilfeller motsatt. P.g.a lavere arbeidskapasitet er jenter sett som en byrde for familien. Dette har ført til store mengder drap på babyer. Det har videre resultert i stort kvinneunderskudd i India. Myndighetene har imidlertid tatt tak i situasjonen. De oppfordrer å gi barna til dem istedet for å ta livet av babyene.

Tiggere

Alle som har vært i India har opplevd tiggerene. Lurvete og skitne barn med tårevåte øyne. I India er tiggere ofte knyttet opp mot mafia. Har du sett filmen Slumdog Millionare er dette en realistisk beskrivelse av forholdene. Det er også slik at skadede tiggere gir bedre avkastning. Mafiaen skader derfor barna før de sendes ut på gata. Det kan være alt fra blinding til avkappede lemmer. Gi derfor ikke penger til tiggere. Det er bedre å gi et beløå til organisajoner som jobber for gatebarn. Eventuelt kan det være en ide å kjøpe mat til disse barna. Jeg har også hørt historier om studenter som kler seg ut som tiggere for å tjene penger til skolen.

Spise med hendene

Jeg har hørt to forklaringer på hvorfor indere spiser med hendene. 1. Det er rett og slett praktisk. 2. Man skal føle maten, komme nærmere naturen.

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *