Enhet og renhet i Lotustemplet

Bildet: Lotustemplet i Delhi (India). Foto: Frank Hansen

Gradstokken stanget opp mot 40 fuktige grader i sentrum av Delhis kaotiske hverdagspuls da vi svinget inn til Bahaireligionens mekka, nemlig Lotustemplet. Midt inni labyrinten av rikshawer og hellige kuer, ble det marmorhvite skiltet i gresset midt første møte med en oase for verdens mennesker:

“The house of worship er et sted for bønn og meditasjon for alle relgioner og raser. På dette området vil stemmen til menneskeheten alltid bli respektert og hørt og skaperen av universet være lovpriset.”

Jeg ble overrasket der jeg stod med frysninger i den intense heten. En religion som vil samle dem alle. Hva ville dette bety i ytterste konsekvens? Kunne denne tanken være en vei mot verdensfred? Kunne denne tanken gjøre alle i Amnesty arbeidsledig? -Dette er et lite steg for meg, Lotustemplet er et stort steg for menneskeheten, tenkte jeg og fortsatte innover de perfekte hagene rundt templet.

9

Med gressmatter som ville gjøre banesjefene på Wembley-stadion sjalu , er det en perfekt ramme rundt lotusen. Store områder hageliknende parker med friserte trær i linjære mønstre gjør veien mot templet til en harmonisk opplevelse. Langt der borte kan jeg se Lotusen folde seg forsiktig ut med sine ni blader, ni bassenger og ni innganger. Tallet ni går igjen i alle Bahaienes bønnehus, og symboliserer hver og en av verdensrelgionene. Det er (selvfølgelig) også ni veier som fører til templet, eller Gud om du vil, noe som gir en følelse av å være på rett vei .

Lotus symbolikk

Lotusblomsten vokser fra havets bunn og strekker seg opp mot himmelen, mot lyset, og springer ut i en vakker blomst. Den symboliserer derfor Guds manifestasjon og renhet. Symbolet har en spesiell plass i inderenes hjerter, og formen på templet kunne ikke være mer perfekt. Den har vunnet flere internasjonale priser for design og arkitektur.

Det er tre ting man ikke får gjøre i Lotustemplet: snakke, bruke mobil og ta bilder. Inni er det derfor lyden av stillhet som hersker, kun avbrutt av ekkoet til små respektfulle menneskeskritt. Ved inngangen smiler en indisk jente og ønsker de besøkende velkommen med en estetisk wai. Hun har på seg Sari av silke som glinser om kapp med håret. Hun fanger gjestenes oppmerksomhet og får dem til å føle seg hjemme.

Formen innvendig springer ut fra en sirkel, bøyer seg ovalt oppover og møtes midt på toppen i en nikantet stjerne. I Lotustemplet er det ikke bare enorm høyt under taket, men det har også enorm takhøyde. Noe som trengs på en samlingsplass for alle relgioner. Og kanskje er det akkurat det som er tenkt da de bygde templet, som et skjult symbol i arkitekturen? Grunnleggeren Baha ullha (1817-1892) understreker nemlig at «menneskehetens enhet, slår fast at de store religionene er som kapitler i én bok og formulerer visjonen av en ny verdensorden basert på åndelige prinsipper».

Lotustemplet har blitt selve landemerket for Delhi. For et landemerke! Omgitt av parkperfeksjon ligger templet som et magisk smørøye. Uansett alder og relgiøs bakgrunn. Lotustemplet er obligatorisk stopp for alle som besøker Delhi.

 

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *