Østlig mystikk og franske baguetter

Utsikt over Mekongelven, Luang Prabang i Laos. Foto: Frank Hansen

For en middels stor viking ble det knapt med fotplass på det asiatiske småflyet fra Thailand til Laos. Nå var det fokus på reiseopplevelser, fotplass eller ikke. Anslagsvis 1000 fot over “the land of a million elephants” strålte Luang Prabang under flykroppen. Mellom lime-grønn jungel og agressivt fjell-landskap glinset den pompøse Mekong-elven som tusenvis av stjerner. Tett i tett blandt palmer og templer klamret små enkle boliger seg fast langs elva.

Jeg som egentlig bare skulle stemple passet å dra tilbake til trygge Thailand, lite visste jeg da om at jeg var på tur inn mitt livs eventyr…

Folk og kultur

Stajonert på et billig og sovbart gjestehus ved bredden av Mekong-elven, var jeg klar for “utforskningsfasen”. De første timene i et nytt land er alltid spennende. Som Espen Askeladd vandret jeg både land og strand for å møte folk og kjenne på energien. Luang Prabang, og Laos generelt bærer preg av å være buddhistland. Over 90 prosent av Laos` befolkning er buddhister. Dem tror at jo snillere man er dette livet, jo bedre får man det neste liv. Og med altomfattende kjærlighet så sentralt i trossystemet, skapes gode mennesker. For første gang i mitt liv følte jeg smil, de er så ekte og uforklarlig magiske. Gatene er trange og fulle av koselige smug. Luang Prabang er på UNESCO`s verdens arvliste for sine gamle tempelbygninger som ligger i sentrum av byen. Små og store templer finnes både høyt og lavt, her kan du nyte duften av røkelse i solnedgangen sammen med munker og gamle buddha-statuer. Det er mektige øyeblikk.

Mekong, Laos` hovedpulsåre

Laos ligger klemt mellom Thailand, Kina, Vietnam og Kambodsja og har ingen tilgang til kysten. Den mektige Mekong-elven derimot renner gjennom hele landet, og er en viktig del av infrastrukturen i landet som ferdselsårer da topografien er preget av åser og fjell. Dette gjør veibygging krevende og kostbart. Største delen av Laos befolkning lever derfor i lavlandet, langs elven. Ønsker du å komme deg fra Thailand til Laos for en billig penge, arrangeres en rekke båtturer fra Nord-Thailand og inn til Laos langs Mekong. Her kan du velge mellom “slow-boat” eller “speed-boat”, begge valgene er relativt ukomfortable, men opplevelsesrike. Man kan se storslått natur og elefanter som bader i elva.

Mating av munker

Jeg har lest at munkene følger et eldgammelt mat-rituale kl 06.00 om morgenen i hovedgaten av Luang Prabang. 300 munker kommer på rekke og rad med matbollen hengende over skulderen. Langs veien sitter folk og gir mat av forskjellig slag. .

Det var morgenstemning i Luang Prabangs gater. Solen skinte forsiktig dagens første stråler over den lille elvebyen. Det var fortsatt litt kjørlig, men sola varmet godt om du fikk den rett i ryggen. Jeg hilste på en liten familie like ved gjestehuset. De snakket ikke engelsk, men vi kommuniserte med kroppsspråk. Moren i huset hengte opp klær i hagen, mens far gikk rundt med en hammer og hadde en spiker i munnen. På trappa satt en liten gutt oppdresset i nystrøket skoleuniform å koset seg med en porsjon nudler. Det er mye det det går i. Nå skulle munkenes matboller fylles med næring. Da jeg kom opp der det skulle skje, fikk jeg både guiding og mat av en eldre dame. Hun smilte, uten tenner, og syntes tydeligvis det var litt morro at en turist skulle delta på mat-ritualet. Jeg var klar, på kne i veikanten med klebrig ris og nudler i kanonene. Som orange perler på en snor kom munkene med lysets hastighet fra intet. Dette var ikke “hverdagskost” for en utrent turist, og på en god dag rekker du så vidt å brødfø annenhver munk. Den hurtige gangen tatt i betraktning, var jeg fornøyd og vel så det for å kunne dele ut både karbohydrater og proteiner til sultne asketer.

Mat, historie og et guddommelig fossefall

Etter en periode som fransk koloni fikk Laos sin frihet i 1949, men fortsatt kjennes duften av nystekte baguetter og småkaker i gatene. Etter å ha spist ris til frokost, middag og kvelds over lengre tid, var jeg seriøst klar for en halvmeter baguette med ost og skinke. En smakfull start på dagen jeg skulle få oppleve den vakre Kuang Si-fossen:

Som en himmelsk port manifisterte det vakreste øyet mitt hadde sett foran meg. En perfeksjon fra naturen sin side. Jeg ble bare stående å gape. Det var litt merkelig egentlig, her har jeg levd i årevis og plutselig der foran meg ser jeg det desidert vakreste jeg noen gang har sett. Det tok pusten fra meg, ja det der kunne tatt pusten fra selveste Bjørn Dæhlie på topp!

Bildet: Kuang Si fossefall i Luang Prabang. Foto: Frank Hansen

Om å ta sjangser og leve ut sine drømmer

Senere samme kveld, traff jeg en svenske. En duggfrisk bygutt fra Stockholm. Med kule klær av ypperste designere og håret perfekt dandert spradet han rundt med backpacken og boka fra Lonely Planet. Han hadde nettopp ankommet Luang Prabang fra Vang Vieng, noen timer lengre sør i Laos. “Kjenare!” han hadde fått øye på det norske flagget på sekken min. “Ja, god kveld”. Han slo seg ned ved bordet mitt. “Sitter du her å super i deg Beer Lao?” Han gikk fort frem, ble liksom litt vel fort varm i trøya. ” Jepp, kald og god.” Jeg tok en god munnfull og vel så det. Her var det bare å henge på. Han het Jesper. Jesper bestilte en 0,75 Beer Lao. Vi ble fort gode venner og delte reiseerfaringer. Jeg fortalte at jeg var her for å stemple passet for så å reise tilbake til Thailand. Jesper kviknet til: “hva ?!! Du måste åka til Vang Vieng å tube! Fan det er jette kult! ” “TUBE?” Det var nok en mening med at jeg traff Jesper, for i det samme tenkte jeg på de ordene som hadde tatt meg ut på reisen i utgangspunktet: ” Live your dream, don`t dream your life! ”

Allerede neste morgen satt jeg i en mini-buss på tur til Vang Vieng, 6 timers kjøring sørover i landet. Planene om å reise til Thailand igjen døde etter gårdagens møte med svensken og turen hadde utviklet seg fra å være en reise til å bli et eventyr. De andre i bussen hadde også drukket Beer Lao kvelden før. Veien til Vang Vieng har over lengre periode vært stengt for turister på grunn av brutale landeveisrøveri, hele busser med turister har blitt skutt og drept. Det hjalp ikke akkurat på fyllenervene.

De primitive veiene slynget seg som DNA-molekyler oppover de eksotisk grønne fjellveggene. Det var flott skue fra den såkalte “VIP”-bussen vår. Med minimal fotplass (også her) og kaputt aircondisjon, ble jeg sittende i fosterstilling med hodet ut av vinduet mesteparten av turen. Forbi fattige landsbyer og små kafer, tok veien oss heldigvis helt frem uten unødvendige forstyrrelser av uhøflige banditter.

Vang Vieng- med Mekong som lekegrind

Endelig vel fremme i Vang Vieng. For en (na)tur. Vang Vieng er en koselig og turistifisert liten landsby i ekstremt vakre omgivelser. Her er ingen store hoteller og resorts, men masse små private gjestehus. Selve sentrum ligger rett ved Mekong og i umiddelbar nærhet til naturen. Et obligatorisk stopp for backpackere i sør-øst asia. Det lakket mot kveld og jeg letet etter et reisebyrå som kunne ta meg med på fart og spenning. Det var ikke vanskelig å finne…

Bildet: to munker i Vang Vieng. Bildet er tatt i 2007. Foto: Frank Hansen

Ny dag, nye reiseopplevelser. Jeg var oppe før hanen galet, og vi hadde faktisk hane i bakgården. Stekte nudler og kruttsterk kaffe gav meg en pangstart på denne spennende dagen som for det meste skulle tilbringes i vann, dette livsviktige elementet som flyter tvers gjennom “The land of a million elephants”. Vi, en gruppe på 4 , ble fraktet inn i jungelen. To forelskede kyssere fra Frankrike, en solbrent Engelskmann pluss meg selv. Vi krysset mekong river der den majestetisk glinset som gull denne solfylte dagen i Vang Vieng. Tusen sommerfugler omringet oss på stien til Elefant-grotten, grotten der en elefant ifølge sagnet oppdro en liten gutt. Mellom palmer og bananer, var vi på tur til dagens første aktivitet. Inn i en 500 meter dyp og mørk grotte med vann. Dette er verken for den mørkredde eller klaustrofobiske….ikke for den med vannskrekk heller for den saks skyld.

Om du ønsker å reise litt utenom det vanlige, tilbys kanoturer fra Vang Vieng til Vientiene som er hovedstaden. Bagasjen din kjøres helt frem i bil, mens du seiler nedover Mekong i kano med erfarne guider.

Baderinger og barer av bambus

Først vil jeg si vi lever i en utrolig morsom verden. Åpne øynene , reis rundt å se hva som eksisterer og LEV livet. En ting er sikkert, vårt fysiske liv på jorda vil ta slutt og man vet aldri når. Lek, ha det gøy og ikke vær så seriøs om det ikke gjør deg lykkelig. Rett fokus mot de ting som gir DEG glede og mening.
Dette er historien om “tubing” i Laos.

Du leier deg en giganisk badering, slangen til et trailerdekk er kanskje en bedre beskrivelse. Deretter blir du kjørt mange kilometer oppover Mekong og her braker det løs.

Bildet: tubing i Vang Vieng. Foto: Frank Hansen

Nå er det bare å sjøsette ditt primitive fartøy og slenge rompa oppi ringen. Og der sitter du som plommen i egget og lar strømmen føre deg gjennom en eventyrlig verden: grove kalksteinformasjoner som stuper loddrett ned i vill jungel. I vannkanten står lokalbefolkningen bare i trusa å fisker og barna vinker til deg som om du skulle vært en filmstjerne.
Langs elva er det små barer i bambus og alle har sin spesielle ting å by på, fotballtennis, forskjellig stupetårn og ville slynger. “Hey you, you want Beer Lao?” En bambus-stav blir kastet ut og du blir dratt i land. Fra en gammel kassett-spiller spilles Bob Marley på full guffe. Etter en kald pils i sola, et par stup og hyggelig samtale med de lokale heltene, seiler du videre til neste bar.

Elva bærer mange mennesker som bare nyter å være i livet. Alle snakker med alle, man deler reiseerfaring og knytter bånd. Kulturer veves sammen til ett. “Dette er livet” tenkte jeg, drivende i en badering med sola i ryggen og tærne i vannet, den dagen, det øyeblikket, lærte jeg at det handler ikke om hva man har, men om hvordan man har det. De viktigste tingene i livet er ikke ting. Livet handler ikke om å eie, men å være. Det lar seg ikke beskrive med ord, dette handler om følelser og innsikt. Jeg var lykkelig. Hva kan være mer meningsfult enn det?
Laos er ikke bare en reise i et fantastisk land, men en reise i din indre verden. Reis med åpent sinn og la bevisstheten nå nye høyder. Du blir liksom aldri helt den samme etter en slik tur og man får nye perspektiver på livet selv. Lev her og nå og ta noen sjangser. Det er livet ditt verdt. Min reise tok meg til Vietnam, Kambodsja, Burma og Malaysia etter at denne historien avslutter. En reise som forandret livet mitt.
Og jeg som bare skulle krysse grensa for å stemple passet…

PS! Denne reportasjen ble skrevet i 2007, altså for seks år siden. Det romantiske synet jeg den gangen hadde på turismen i Vang Vieng har endret seg noe etter denne reisen. Backpackingen i Vang Vieng er fordelmessig for dem som tjener penger på turistbusinessen og ingen andre. Rus og høylytte vestlige ungdommer er desverre ikke noen positiv invirkning på lokalmiljøet. Jeg stiller meg derfor negativ til den utviklingen dette stedet har tatt.

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *