Om å reise alene

Bildet: Undertegnede ved en teplantasje i Darjeeling.

Å pakke snippveska og dra alene på eventyr, er mye mer enn en ferie. Som sannsynligvis en av de første backpakkerene, har Askeladden inspirert mange av dagens reisere. Med trillrunde øyne så vi han legge ut på eventyr. Dette er mine refleksjoner om å reise alene.

Denne teksten skiller mellom reising og ferie. Den skiller også mellom det å reise alene og reise med venner.

På charter ligger alt til rette. Det er ikke meningen at man skal bompe borti alt mulig slags utfordringer (i så fall har selskapet gjort en dårlig jobb). Møter man problemer på en charter-tur, kan man i verste fall kreve pengene tilbake. Alt er derfor «timet og tilrettelagt» som Egon Olsen sier det. På flyplassen møter du svenske blondiner med collgate-smil og lyseblå uniformer. I permen er all informasjonen de trenger for å ta deg trygt til hotellet. Ved innsjekking får du en velkomst drink av lokale urter og en forfriskende klut å kjøle deg ned på. Deretter blir koffertene båret på rommet. Det eneste du trenger å ta stilling til er hvor dere skal spise og når dere skal på stranden. Dette er en fin ferie og vel egnet for å lade batteriene.

Å være alene på reise over en lengre tid er en annen historie. Det er like mye en reise i din indre verden. Det første du må gjøre når du kommer på flyplassen er å hanskes med vrange drosjesjåfører. Deretter står utfordringene i kø. Og du er alene. Du lærer å stå på egne ben, du lærer å holde hodet kaldt i vanskelige situasjoner og du lærer å samspille med mennesker som har andre perspektiver enn deg selv. For å lære og utvikle deg må du nødvendigvis ha utfordringer. Du må bevege deg i ukjent terreng. På skolen starter man med pluss og minus, men om du ikke går videre å lærer deg å multiplisere, vil du forbli på et lavt matematisk nivå. I noen indianske kulturer er det å gå alene i villmarka et overgangsrituale fra barn til voksen. Man skal utvikles spirituelt og finne sin retning i livet (Vision Quest- Wikipedia). I dyreverden kommer det for eksempel en fase der fuglene forlater redet  for å lære å fly og fange sin egen mat. Jeg argumenterer for å reise alene som en slags moderne Vision Quest , der ditt verdensbilde forandrer seg fundamentalt. Reiser du sammen med noen har du ei hånd og holde i, og du har alltid noen å være sammen med. Alene på reise resulterer i at man må tilbringe en del tid med seg selv. For en gang skyld har man en mulighet å lytte til sjela. Man lærer å være alene uten å være ensom.

La meg slå det fast med en gang: å reise alene over lengre tid er ikke gøy. Det er først og fremst lærerikt og interessant. Det er en skole, en mastergrad i livet. Ingen universiteter kan tilby like god utdanning som en reise. Å lese bøker er å lese om andres erfaringer, deres sannhet. Å reise er å erfare selv og blir din egen sannhet. Skole og reising er imidlertid en slagkraftig kombinasjon. Men måtte jeg velge 5 år på en lesesal eller 5 år på reise, hadde valget vært enkelt. Jeg argumenterer for at arbeidsgivere burde legge større vekt på reiseerfaring. Spør en student hva han husker, og han vil svare lite. Spør en backpakker hva han husker, og han vil prate hele kvelden. Spør studenten hvorfor han tok utdannelsen, og han vil svare for å få papirer. Spør en backpakker hvorfor han reiser og han vil svare for å få livserfaring. Jeg vet jeg generaliserer, men jeg tror alikevel mange kjenner seg igjen.

Det er mange måter å utvikle seg på som mennesker. Reisen er slett ikke alene om å være en kilde til visdom, men er unik om du ønsker å oppleve verden. Det å se hvordan andre lever, får deg til å stille spørsmål til hvordan du selv lever. Ditt eget liv får rett og slett et sammenligningsgrunnlag det er umulig å stille seg nøytral til. Du vil derfor alltid vende hjem som et klokere menneske, et menneske som vet, og ikke minst forstår litt mer…og jo mer du vet, jo mer vet du at du ikke vet. En reiser er dermed født, sulten på flere mysterier og eventyr.

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *