Møtet med Om Sakthi og en levende gud

Bildet: undertegnede sammen med den religiøse gruppen “om sakthi” på vei til hovedtemplet for å møte deres guru som er en levende guddom.

India, Tamil Nadu: “Alle mennesker har rødt blod, derfor har vi på oss røde klær- for å symbolisere likeverd.” Jeg hadde vært hos en av de lokale tekstilhandlerene å kjøpt meg det rette antrekket for nå skulle jeg være med på audiens hos Amma, Om Sakthis guru og levende Gud.

Jeg var sammen med to indiske familier som jeg hadde blitt kjent med under mine religion og antropologistudier i India. Vi skulle fra den sjarmerende sør-indiske byen Pondicherry til Melmaruvathur, omtrent 4 timer i buss. I 1966 var det en fryktelig storm på dette stedet og et digert tre ble dratt opp med roten. Der treet hadde stått vokste det opp en oval steinlignende objekt med universell kraft. Denne kraften smittet over på den tidligere læreren Bangaru Adigalar. Det ble etterhvert klart at gudinnen Adi Parasakthi hadde tatt bolig i kroppen hans for å redde verden og ta menneskene med på en spirituell revolusjon. Det rapporteres at han opptrer på flere steder samtidig og at han trosser tyngdekraften. Blant annet har elever sett han rulle oppover trappen på skolen. Og det var denne mannen/kvinnen/guden jeg skulle møte nå.

Det var ikke lov å ta bilder inne i templet. Dette er en av mange store bannere av “Amma” (som betyr “mor” på tamil), Om Sakthis guddom.

I templet

Templet var et enormt, men nokså enkelt byggverk med stålbjelker og bølgeblekktak. Vi satte oss på gulvet sammen med en rekke andre familier som også ventet på tur for å se Amma som satt på et lite rom og tok mot sine tilhengere. Damene la frukt og 1008 (hellig nummer) rupi på et brett som skulle tas med inn til Amma som offergave. Jeg kjente jeg var litt nervøs. Det er ikke hver dag man møter en person som har status som universets høyeste guddom. Plutselig kom det noen sikkerhetsvakter og hentet oss. Moren i familien gav meg brettet med offergavene og jeg fikk beskjed om å ta av meg skjorta. Og der stod jeg i bar overkropp med rød sarong, et brett med frukt og en rød prikk i panna. Nå skulle jeg få mitt første møte med en gud. Men snakker han engelsk? “Han snakker alle språk” forsikret familien meg om. “Og han vet Alt, fordi han er Alt.”

Møtet med Gud

Offergavene ble tatt hånd om av vaktene og tempelhjelperne, men brettet tok jeg med meg inn der Amma ventet oss. Amma satt bena sine på brettet og det ble helt vann over dem. Vi underkastet oss og familien konverserte med Amma på tamil i dyp respekt. Vi hadde bare fem minutter og de måtte brukes effektivt. Jeg kom aldri til ordet, men faren ba Amma å komme med et orakel for meg. Amma sa at jeg måtte dra til Auroville, et åndelig samfunn utenfor Pondicherry. Der ventet en mørk kvinne som skulle bli min store kjærlighet. Plutselig ble vi nærmest jaget ut av sikkerhetsvaktene.

Meg selv sammen med noen gutter som solgte blomsterkranser i templet.

Det første vi gjorde etter møtet…

…var å drikke vannet som Amma hadde hatt føttene sine i. Vi skvettet det rundt på kroppen og spesielt på toppen av hodet, menneskets åndelige senter. Ammas guddommelige kraft smitter over på ting og vannet er også et symbol på renhet. Med andre ord er denne praksisen forbundet med healing og åndelig renselse. Deretter konverserte familien om det Amma hadde sagt. Hans/hennes ord er loven, det stilles ikke spørsmål ved det som blir sagt, det er sannhet. Jeg dro flere ganger til Auroville, men jeg møtte aldri noen mørk kvinne som ble kjærligheten i mitt liv. Familien min var litt lei seg, Amma var ikke helt i slaget idag. De trodde han var syk.

Til slutt

Om Sakthi er en fascinerende bevegelse og hvis resten av verden var som dem hadde den vært et bedre sted. Deres mål er fred, åndelig vekst og økt bevissthetsnivå. De kjemper for menneskelig likhet, noe som i en indisk kontekst spesielt vil si at templet er åpent for alle kaster og på global basis alle raser. Altruisme er en av deres hovedaktiviteter og hver uke kjører de mat til fattige og hjemløse. De er en av få retninger innen hinduismen der kvinner har en sentral plass i ritualene og de fordømmer ikke andre religioner. Alle spirituelle retninger er forskjellige veier til samme målet. De inviterer andre religioner til templet for å utveksle og lære av hverandre. De er nokså pengefokuserte, men det hviler på andre verdier enn det  vestlige syn på penger. Penger er en skaperkraft. Det kan bygge sykehus, skoler, generelt hjelpe andre mennesker. Og det gjør de ved Melmaluvathur der en hel by nærmest er bygd på donasjoner og utdanning og medisinsk behandling er gratis, og de fattige får arbeid.

Guddom eller ei. En ting er sikkert- denne mannen/kvinnen/guden og folkene rundt han er skapere og Melmaruvathur er ett av deres skaperverk.

Folk venter timevis i køer for å komme inn i templet på de mest sentrale seremoniene. Utenfor sitter en ladieboy og selger indisk te (cha). Foto: Frank Hansen

Se flere av mine bilder fra Om Sakthi

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *