Perspektiver på strandliv

Foto: Frank Hansen

“Et godt strandliv” er et relativt begrep. Her er mine preferanser når jeg skal ha sand mellom tærne og utsikt mot horisonten.

Hva er det egentlig med sandstrender som fasinerer oss? For mange er det en arena hvor man griller bleik vinterhud. Vel hjemme blir solbrente kropper et symbol på et man er en bereist sjel. Men hva er egentlig poenget med å reise til et annet land om du skal ligge å pines med øynene igjen på stranda? Da er Brun og Blid et bedre alternativ, spør du meg.

Klokken er halv sju. Sola beveger seg mot horisonten og farger himmelen rød og orange. Temperaturen ligger på 20 komfertable grader og hva skjer? Profesjonelle solbadere pakker kremer og rompetasker. De forlater stranden på det vakreste! Det er greit for meg. Jeg parkerer scooteren, spretter ei kald ei og nyter palmesus, bølgeskvulp og en himmel som gjør meg filosofisk. Strandens energi tar deg med på en indre reise. En tur på stranda bekrefter en link mellom den indre og ytre verden. Landskapet påvirker den mentale tilstand og visa versa.

Det skjer et bytte ved solnedgang. Typisk er det at solbadere forlater, mens treningsnarkomaner, fotografer og backpakkere gjør entre. Med sola som x-faktor oppfyller beachen et mangfold av bruksområder.

Reisende er kanskje uenig i hvordan det optimale strandliv skal leves, men en ting tror jeg alle er enig i- at strender er uendelig vakre og et godt sted å være.

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.

Leave a Reply

*

captcha *