Til Kuala Lumpur uten en krone

Kuala Lumpur, Malaysia, reise

Til venstre: utsikten fra hotellrommet i Kuala Lumpur. Til høyre: “tagging” som fikk en spesiell betydning i situasjonen som jeg befant meg i. Foto: Frank Hansen

Hva skal man gjøre dersom man ankommer storbyen Kuala Lumpur uten cash? Dette opplevde jeg og her kommer følgelig en liten historie som oppfyller eventyrsjangerens sentrale kriterier: en utfordring, en antagonist som forsøker å gjøre livet surt for hovedpersonen og ikke minst gode hjelpere som bidrar til å løse utfordringen.

Jeg stod i minibanken på Kuala Lumpur internasjonale lufthavn. Bak meg bygget det seg opp en kø med utålmodige mennesker som også trengte den lokale valutaen. Jeg fant ikke visakortet og etter mye leting tredde jeg ut av køen. Hvor hadde jeg kortet sist? Jeg hadde akkurat landet i Kuala Lumpur etter en måned på Bali. Der hadde jeg tatt ut penger på flyplassen til flyplassavgift. Sannsynligvis var visakortet ikke klar for å forlate ferieparadiset og befant seg nok fortsatt på Bali et sted.

Status:

jeg var altså i Kuala Lumpur. Jeg hadde booket og betalt tre netter på hotell i byen. Jeg skulle videre med fly til India bare tre dager senere. Og sist, men ikke minst- jeg hadde ikke tilgang til penger. Hva gjør man da? Tankene var løsningsfokuserte, men kjempet samtidig mot de ubehagelige følelsene som manifesterer seg i kroppen i “krisesituasjoner”. For å være uten penger i et ukjent land på andre siden av kloden er faktisk ganske dramatisk. Heldigivs hadde jeg betalt hotell. Oppdrag en- komme seg dit uten penger.

Pirattaxi

Klokken var 04:30 om morgenen, det var bekkmørkt ute. Verden som lå utenfor flyplassveggene opplevdes som stor og skummel. En mann i 50 årene lusket mistenksomt i gangene. Han sirklet seg inn på meg som en hvithai rundt sitt offer. Han var av den typen som simpelthen utstråler pirat taxi. Stegene var rolige, mens hodet og øynene var kjennetegnet av raske bevegelser  der de scannet landskapet rundt seg for potensielle kunder. Han slengte bilnøkkelen rytmisk rundt pekefingeren og kom bort til meg. “Where do you go?” Jeg sa navnet på hotellet og han en pris. Jeg forklarte at situasjonen, og forhandlet med sigarer og t-skjorter fra Bali. Det var bare cash som funket. Vi ble enige om at han skulle få penger om et par dager, men han viser tydelig at han ikke er helt komfortabel med situasjonen. Og jeg vet at min gjeld til denne ukjente mannen kom til å hjemsøke min bevissthet helt til han hadde fått pengene sine.

Hotellet

Det var et flott hotell med sentral beliggenhet. Sjåføren fulgte meg inn og snakket med betjeningen. Han snakket malayisk så jeg skjønte ikke hva som ble sagt, men jeg føler intensiteten. Jeg visste ikke hvordan og når jeg fikk penger. Sjåføren sa han skulle komme innom senere. Rommet var ikke klart for innsjekk før om fem timer og jeg slo meg ned i en sittegruppe. En forretningsmann hadde fulgt dramaet som utspilte seg. Da sjåføren snakket med resepsjonistene kunne jeg se forretningsmannen gløtte over avisen. Han hadde fått med seg alt.

En engel i nøden

“Hvor kommer du fra?” sier han og spør høflig om han kan sette seg sammen med meg. “Noen skal alltid utnytte andres ulykke, noe jeg misliker svært sterkt. Du forstod kanskje ikke hva sjåføren sa til resepsjonistene, men for å si det sånn; dette er en mann med lav moral og som du skal være forsiktig å involvere deg med.” Forretningsmannen het Fong og kom opprinnelig fra Indonesia. Han jobbet i et firma som solgte en spesiell type solcelle paneler og hjalp kundene og integrere dette i boligen på hensiktsmessig måte. Fong var klassisk kledd i dress, hvit skjorte og et rosa silkeslips. Han hadde briller med tynn gullramme og gullringer med store stener på fingrene. Han lånte meg telefonen slik at jeg kunne ringe VISA for å sperre kortet. VISA kontaktet min bank som skulle ringe meg opp på hotellets nummer. Fong ventet også på rommet sitt. Vi hadde derfor rikelig med tid for en god samtale. Jeg opplevde Fong som en klok mann med et godt hjerte. Vi fikk rommene våre, men vi skulle snart møtes igjen.

Sult

Det første man merker når man er uten penger på en plass uten sosialt nettverk er at den umiddelbare blokkeringen av goder. Man kan ikke lengre oppfylle sine grunnleggende behov. Det første som skjer er at man blir sulten, det andre som skjer er at man blir veldig veldig sulten. Det eneste man tenker på er hvordan man skal få tak i mat. Jeg begynte å forstå de menneskene som må stjele til livets opphold. Det eneste jeg hadde var en liten pose med nøtter fra rommet. Jeg hadde også brus i minibaren. Med disse “ressursene” disponibelt vurderte jeg hvordan jeg best skulle porsjonere utover dagen. Det er vanskelig å beskrive, men situasjonen var helt for jævlig. Det som skulle bli tre kule dager i Kuala Lumpur fortonet seg som en krisesituasjon. Jeg kunne ikke gå ut heller da jeg ventet på telefon fra banken.

Kuala lumpur, malaysia

I situasjonen tømte jeg kofferten for å se hva jeg hadde og “rutte med”.

Dramatisk frokost

Neste morgen var jeg tidlig oppe for å spise frokost. Til min store overraskelse møter jeg pirattaxisjåføren i frokostsalen. Han lette etter meg og han ville ha pengene sine med en gang, med renter. Jeg forklarte situasjonen at jeg selv ventet på telefon fra banken. Situasjonen eskalerte raskt og det var i ferd med å bli en “scene” på hotellet, men akkurat da kom Fong inn i frokostsalen. Han tilnærmer seg sjåføren med ro og autoritet. Fong er streng, men behersket da han gir sjåføren pengene og sender han ut av hotellet med halen mellom beina. Fong setter seg. “I går når dere ankom hotellet skjønte jeg med en gang at sjåføren din var en del av et mafianettverk her i Kuala Lumpur”, sa Fong. “Nå har han fått pengene sine og kommer ikke tilbake hit.” Deretter lånte han meg 400 kroner som jeg kunne ha til mat og drikke.

Det hele endte med at…

…jeg fikk telefon fra banken som hadde overført penger til en Western Union filial i Kuala Lumpur. Fong fikk tilbake det jeg hadde lånt av han. Det er vanskelig å få dramatikken og situasjonens karakter godt frem gjennom ord, men det var en situasjon med mye lidelse og tilsvarende mye lærdom.

Hva lærte jeg?

Å være i Kuala Lumpur uten en krone gir grunnlag for å reflektere over en rekke aspekter ved menneskelivet. For det første gav erfaringen innsikt i hvor sentralt penger er i samfunnet. Jeg ble helt satt ut av spill uten tilgjengelig kapital. Jeg kunne ikke spise, benytte transportmidler eller delta på noe. Hva skulle jeg ha gjort dersom jeg ikke hadde sted å bo? Ingen armer, ingen kake.

Andre lærdom er at det finnes “engler” på jorden, mennesker som hjelper de som har det vanskelig, som har hjertet på rette plass. Jeg fikk kjenne hvor godt og viktig det var å bli hjulpet i en “krise”. Neste gang skal jeg være som Fong, den som hjelper og inspirerer andre til å gjøre det samme. Jeg og Fong møttes i tid og rom, dermed delte vi en liten del av denne reisen som vi kaller livet. Rollene vi spilte var som karakterene i eventyrene om Askeladden. Jeg var ute på reise, møtte en utfordring og fikk hjelp når jeg trengte det.

En tredje lærdom er hvordan hjernen fungerer når krisen setter inn. Man blir ekstremt pragmatisk og løsningsorientert i måten å tenke på. Det var en modus jeg ikke har kjent i slik styrke tidligere og dermed lærte jeg mye om meg selv.

Det var siste dagen min i Kuala Lumpur, jeg var på vei for å hente pengene mine. Plutselig fanger en “tagging” min oppmerksomhet. På en vegg står det skrevet med sprittusj “still alive”(se bildet over). Etter noen tunge dager kom smilet tilbake igjen.

 

Sosialantropolog med bakgrunn i studier av ulike fenomener i Asia. Freelance reiseskribent og doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø. Se også frankhansen.no.
  1. Susanne Reply

    Wow, for en situasjon! Kan ikke engang tenke meg hvordan den følelsen var! :S Heldigvis for deg så var det ikke tilfeldig at du møtte på Mr. Fong, ingenting er jo tilfeldig;)
    Kom over denne siden, da jeg leter etter litt inspirasjon og div. til min egen alenetur til Laos, Kambodsja og Vietnam! 🙂 Ser jeg har mye spennende å lese her 😀

    • admin Reply

      Hei Susanne! Har du vært i Asia før? Skal du være lenge på reise?

Leave a Reply

*

captcha *